En budsjettmal for studenter blir mer nyttig når du fyller den ut i riktig rekkefølge. Begynn med semesteret, finn ut hvor mye penger du har tilgjengelig, og fordel deretter utgiftene måned for måned. Da unngår du å behandle en stor utbetaling som penger du kan bruke opp med en gang. Malen kan ligge i et regneark, i en notatbok eller på et ark på kjøkkenbordet. Det avgjørende er at den viser både planen din og det som faktisk går inn og ut av kontoen.
Start studentbudsjettet med en tidslinje
Velg først hvilken periode budsjettet skal dekke. Et semester er et nyttig utgangspunkt. Deretter følger du opp økonomien måned for måned. Skriv inn studiestart, eksamensperiode, planlagte arbeidsuker og tidspunktet for en eventuell flytting. Slike datoer påvirker både inntekter og utgifter. Budsjett Banken
tar for seg planlegging av inntekter og utgifter.
Lag én kolonne for hver måned i perioden. Vil du følge en måned mer detaljert, kan du også sette av kolonner til budsjettert beløp, faktisk beløp og forskjellen mellom dem. Du trenger ikke fylle alle rutene med en gang. Få først kalenderen på plass, slik at beløpene havner i riktig måned når du legger dem inn.
Før inn inntektene etter når de kommer
Finn fram vedtak om studiestøtte, lønnsslipper og opplysninger om andre bekreftede inntekter. Før hvert beløp i måneden pengene ventes inn på konto. Skill mellom sikre inntekter og penger du håper å tjene. Ekstravakter som ennå ikke er avtalt, bør ikke være grunnlaget for å betale faste regninger.
Har du penger stående fra før, fører du dem som startsaldo, ikke som ny inntekt hver måned. En større utbetaling ved semesterstart må også vare en stund. Sett først av penger til kjente semesterutgifter, og beregn deretter hvor mye du kan overføre til brukskontoen hver måned gjennom resten av perioden.
Plasser faste regninger før du fordeler resten
Når inntektene er lagt inn, fyller du ut regningene som må betales på bestemte datoer. Husleie, strøm, telefon, forsikring og transport er vanlige poster. Bruk beløp fra kontrakter og fakturaer framfor grove anslag når du har dem tilgjengelig. Noter forfallsdato ved siden av hver post.
Betaler du en regning hvert kvartal, kan du sette av en tredel av beløpet hver måned. En kvartalsregning på 900 kr krever for eksempel en månedlig avsetning på 300 kr. Skill mellom det du setter av, og selve betalingen, så utgiften ikke blir telt to ganger. Da ser du både hvor mye som er bundet opp, og når pengene skal ut av kontoen.
Gi semesterutgiftene egne rader i studentbudsjettet
Studiehverdagen har utgifter som ikke kommer jevnt gjennom året. Semesteravgift, pensumbøker, utskrifter, nødvendig utstyr og reiser til praksis kan komme tett. Sjekk hvilke kostnader som gjelder for studiet ditt, og legg dem inn før du bestemmer hvor mye du kan bruke på fritid. Budsjett mal student bør skille mellom slike engangsutgifter og løpende forbruk.
Lag én rad per større utgift i stedet for en stor samlepost kalt diverse. Har du foreløpig bare et anslag, merker du beløpet som usikkert og kontrollerer det senere. En planlagt bokutgift på eksempelvis 1 800 kr bør legges til måneden du skal kjøpe bøkene, ikke fordeles tilfeldig utover semesteret.
Sett rammer for mat og andre variable kjøp
Nå kan du fordele pengene som er igjen, på mat, husholdningsvarer, klær, fritid og småkjøp. Se på kontobevegelsene fra en vanlig måned før du bestemmer beløpene. Skill gjerne dagligvarer fra kafébesøk og mat levert hjem. Da blir det tydeligere hva pengene går til, og hvor du eventuelt kan redusere forbruket.
Regn om månedsbeløpet til en praktisk ukesramme. Setter du for eksempel av 3 000 kr til dagligvarer per måned, tilsvarer det omtrent 690 kr per uke gjennom året. Bruk rammen når du planlegger innkjøp, men la penger som blir til overs, stå til dyrere handleuker. Husk også at en måned er litt lengre enn fire uker.
Kontroller saldoen før du tar planen i bruk
Regn ut forventet sluttsaldo for hver måned ved å legge sammen startsaldo og inntekter og trekke fra utgiftene. Neste måned begynner med forrige måneds sluttsaldo. Dette viser om pengene strekker til gjennom semesteret, ikke bare om gjennomsnittet ser greit ut. Går en måned i minus, må du ha penger fra tidligere måneder eller endre planen.
Undersøk også om kontoen har dekning når regningene forfaller. Positiv saldo ved månedsslutt hjelper lite dersom husleien skal betales før inntekten kommer. Legg inn en egen reservepost dersom økonomien tillater det. Hold reserven atskilt fra beløpene du har satt av til vanlige innkjøp og fritid, slik at den ikke blir brukt opp uten at du merker det.
Hvor ofte bør jeg oppdatere budsjettmalen?
Sett av et fast tidspunkt hver uke til å føre inn faktiske kjøp, kontrollere kommende regninger og se hvor mye som er igjen til variable utgifter. Ha gjerne nettbanken og budsjettet åpne samtidig. Ved månedsslutt sammenligner du planen med det faktiske forbruket. Juster neste måned ut fra konkrete forskjeller, som flere reisedager, høyere strømregning eller færre arbeidstimer enn du regnet med. Behold de opprinnelige budsjettallene i en egen kolonne. Da kan du se hva du anslo feil, og bruke erfaringene når du planlegger neste semester.
Hva gjør jeg når budsjettet ikke går opp?
Begynn med å kontrollere at alle inntekter er ført bare én gang, at startsaldoen er riktig, og at deler av en stor utbetaling er satt av til senere måneder. Viser budsjettet fortsatt underskudd, må du finne konkrete kutt eller bekreftede inntekter. Før inn beløp og dato for endringene. Det kan være et abonnement du avslutter, færre kafékjøp eller en avtalt ekstravakt som lar seg kombinere med studiene. Ser du at en regning ikke kan betales ved forfall, kontakter du den du skylder penger før fristen. Undersøk om dere kan avtale en betalingsordning, og før eventuelle gebyrer og nye betalingsdatoer inn i budsjettet.